Vitamin D

Vitamin D-mangel gjennom lengre tid kan svekke eller skade beinvev og muskulatur i kroppen. Vitamin D-mangel kan være uten symptomer, eller gi vage symptomer som muskelsmerter og svakhet i muskulaturen. Beinsmerter er sjeldnere og begynner oftest over korsryggen og sprer seg senere til bekken, hofter, lår. Lett vitamin D-mangel medfører økt risiko for beinskjørhet og brudd.

Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å anbefale rutinemessig blodprøver på vitamin D-nivået.

Vitamin D dannes i huden under solstråling (UVB-stråling) og tas også opp i tarmen fra vitamin D-holdig ernæring eller kosttilskudd☀️🐟

Uttalt vitamin D-mangel er relativt sjelden og oftest forårsaket av tarmsykdom med mangelfullt opptak av næringsstoffer eller svært ensidig kost.

Moderat soling sikre for de fleste tilstrekkelig produksjon av vitamin D i sommerhalvåret. Solmengden i Skandinavia er imidlertid for liten til å gi en tilstrekkelig D-vitamin-konsentrasjon i størstedelen av året (oktober til april – det vil si alle måneder med bokstaven «R» i seg🙂).
I vinterhalvåret er kosten da en viktigere vitamin D-kilde.

Anbefalt daglig dose:

👉 5 ug for spedbarn fra 4 ukers-6 måneder
👉 10 ug for barn > 6 måneder, gravide, voksne < 75 år
👉 20 ug for personer > 75 år

De viktigste vitamin D-kildene er fet fisk, rogn og fiskelever.
I tillegg er margarin og ekstra lett melk (grønn kartong) tilsatt vitamin D.

 laks inneholder ca. 10-12 µg per 100 gram
 sild inneholder ca. 10-15 µg per 100 gram
 makrell inneholder ca. 5 µg per 100 gram,
makrell i tomat ca. 3 µg per 100 gram
 ekstra lett melk: ca. 4 µg per liter
 margarin ca. 10 µg per 100 g
 tran: 10 µg per 5 ml (en teskje)

Dersom man bruker for lite av disse matvarene, og heller ikke klarer å ta tran, finnes det mange typer vitamin-D tilskudd i tablett- eller dråpeform.

Økt risiko for vitamin D-mangel foreligger hos barn og voksne med mørk hud, personer med tarmsykdom (f.eks. cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom), etter overvektsoperasjon (gastric bypass), ved overvekt, personer med minimal eksponering for sollys (f.eks. bor i institusjon, overdreven bruk av solbeskyttelse).