Ikke alle medisiner oppstår etter nøye målrettet laboratoriearbeid, men noen har faktisk oppstått ved at noen fant noe de IKKE lette etter
Penicillin:Vi skal være glad for at den skotske mikrobiologen Alexander Fleming i 1928 tok seg en ferietur og glemte å dekke over petriskålene med bakterier på laboratoriet sitt Da han kom tilbake oppdaget han at en muggsopp, Penicillium notatum, hadde begynt å vokse i bakterieskålene og hadde drept mange av bakteriene i skålen Han konkluderte med at soppen inneholdt et stoff som var effektivt mot bakterier. Stoffet fikk navnet penicillin og ble grunnlaget for medisiner for å behandle bakteriell infeksjon.
Viagra:I 1998 utviklet det farmasøytiske firmaet Pfizer en pille med navnet UK92480 som skulle kurere angina pectoris (kramper i hjertets kranspulsårer). I kliniske studier viste legemidlet seg imidlertid å ikke ha noen effekt på angina, men menn bemerket at de fikk sterkere og langvarige ereksjoner. Selv hos de som ikke hadde klart å opprettholde en ereksjon før, kom evnen tilbake mens de brukte Viagra. Pfizer gjennomførte da kliniske studier på 4000 menn med impotens, og så de samme resultatene. Pfizers aksjekursen doblet seg ved lanseringen av Viagra Viagra er nå et av verdens mest solgte medisiner og det anslås faktisk at 7 Viagra-tabletter selges over hele verden hvert sekund – det er 604800 per dag!
En annen funfact med Viagra er at når det er oppløst i vann, kan avskårne blomster holde seg oppreist i opptil en uke lenger enn de vanligvis ville gjort Det som kanskje er mer facinerende er at forskere faktisk har brukt tid på å studerte dette De fant at bare 1 mg av legemidlet (sammenlignet med 50 gram-dosen som brukes ved impotens) oppløst i vann kan doble levetiden til avskårne blomster. Det samme gjaldt når de testet Viagra på jordbær, brokkoli og andre råvarer.
Insulin: I 1889 prøvde to leger ved Universitetet i Strasbourg å forstå hvordan fordøyelsen ble påvirket av bukspyttkjertelen. De fjernet en hunds bukspyttkjertel for å studere denne, men noen dager senere la de merke til at fluer svermet rundt hundens urin. De testet urinen og fant sukker i den, og kom frem til at ved å fjerne bukspyttkjertelen fikk hunden diabetes. De to legene skjønte aldri at det var et stoffet bukspyttkjertelen produserte som regulerte blodsukkeret. Det var først i 1922 at forskere ved University of Toronto klarte å isolere et sekret fra bukspyttkjertelen som de kalte insulin.