Immunforsvaret

Immunforsvaret – litt enkelt forklart☺️

Immunsystemet er kroppens forsvar mot alt det kroppen oppfatter som fremmede «inntrengere» som kan ødelegge vev eller organer🛡🛡.

Det fremmede stoffet kalles et antigen – og det kan være bakterier, virus, sopp, kunstige stoffer og uforlikelig blod eller vev.

Immunsystemet hjelper også til når kroppens vev blir skadet og må «repareres».

Immunsystemet består av en rekke spesialiserte celler og proteiner som sirkulerer med blodet mellom kroppens ulike vev. Oppdages et fremmed stoff vil disse strømme til stedet for å delta i bekjempelse av smittestoffene. Denne tilstrømmingen av immunceller kalles betennelsesreaksjon.

🔑 Hvite blodceller (leukocytter) har en nøkkelfunksjon i immunsystemet vårt. Vi kan dele de hvite blodceller inn i 2 hovedtyper:

➡️ Eteceller (fagocytter): Disse cellene angriper og «spiser» fremmede celler som finnes inne i kroppen😋.

➡️ Angrepsceller (lymfocytter):
B-lymfocytter produserer antistoffer, som er «Y»-formede proteiner, som fester seg på overflaten til fremmede celler.

T-lymfocyttene ødelegger det fremmede stoffet som har antistoff festet på seg 💣
T-celler hjelper også med å signalisere til andre celler (som fagocytter) at de må gjøre jobben sin📣.

Vi kan si at B-lymfocyttene er som kroppens militære etterretningssystem🕵️‍♀️ – de finner målene sine og sender forsvaret (=antistoffer) for «å låse dem fast»⛓. T-celler er som soldatene – de ødelegger inntrengerne som etterretningssystemet finner💥.

Antistoffer forblir i kroppen og noen av angrepscellene, (som kalles «huskeceller») husker tidligere inntrengere, så hvis kroppen blir angrepet av samme smittestoff senere, er de klare til å lage antistoffer med en gang💪.

Dette er for eksempel grunnen til at hvis du har hatt vannkopper tidligere, og du møter på vannkoppviruset igjen, så blir du ikke syk av det igjen.

Dette er også hvordan vaksiner forhindrer sykdommer💉💉 Ved vaksinering mottar kroppen et antigen på en måte som ikke gjør deg syk, men kroppen din lager antistoffer som vil beskytte deg mot fremtidig angrep av det fremmede stoffet.

Hvor godt immunsystemet husker, er avhengig av hvilket stoff det gjelder. Når immunsystemet har forberedt seg på å kjenne igjen en mikrobe, kan det være at den mikroben man faktisk blir infisert med har endret seg noe (mutert) og vi blir litt syke likevel.