Immunforsvaret vårt

I disse pandemidager med nærmest daglige oppslag om koronovaksiner får vi endel spørsmål immunforsvaret vårt. Jeg prøver her å gi en enkel forklaring på hvordan deler av immunforsvaret vårt fungerer

Immunsystemet er kroppens forsvar mot alt det kroppen oppfatter som fremmede «inntrengere» som kan ødelegge vev eller organer. Det fremmede stoffet kalles et ANTIGEN – og det kan være bakterier, virus, sopp, kunstige stoffer og uforlikelig blod eller vev.

Immunsystemet hjelper også til når kroppens vev blir skadet og må «repareres».

Immunsystemet består av en rekke spesialiserte celler og proteiner som sirkulerer med blodet mellom kroppens ulike vev. Oppdages et fremmed stoff vil disse strømme til stedet for å delta i bekjempelse av smittestoffene. Denne tilstrømmingen av immunceller kalles betennelsesreaksjon.

Hvite blodceller (leukocytter) har en nøkkelfunksjon i immunsystemet vårt. Vi kan dele de hvite blodceller inn i 2 hovedtyper:

Eteceller (fagocytter): Disse cellene angriper og «spiser» fremmede celler som finnes inne i kroppen

Angrepsceller (lymfocytter):

B-lymfocytter produserer ANTISTOFFER, som er «Y»-formede proteiner, som fester seg på overflaten til fremmede celler.

T-lymfocyttene kjenner igjen antistoffet som B-lymfocyttene har plassert og ødelegger det fremmede stoffet som har antistoff festet på seg

T-celler hjelper også med å signalisere til andre celler (som fagocytter) at de må gjøre jobben sin

Vi kan si at B-lymfocyttene er som kroppens militære etterretningssystem – de finner målene sine og sender forsvaret (=antistoffer) for «å låse dem fast».

T-celler er som soldatene – de ødelegger inntrengerne som etterretningssystemet finner.

Antistoffer forblir i kroppen og noen av angrepscellene, (som kalles «huskeceller») husker tidligere inntrengere, så hvis kroppen blir angrepet av samme smittestoff senere, er de klare til å lage antistoffer med en gang.

Dette er også hvordan vaksiner forhindrer sykdommer Ved vaksinering mottar kroppen et antigen på en måte som ikke gjør deg syk, men kroppen lager antistoffer som vil beskytte mot fremtidig angrep av det fremmede stoffet.

Hvor godt immunsystemet husker, er avhengig av hvilket stoff det gjelder. Når immunsystemet har forberedt seg på å kjenne igjen en mikrobe, kan det være at den mikroben man blir infisert med har endret seg noe (mutert) og vi blir litt syke likevel.